Is it over yet, in my head?

Jeg gir opp. Jeg gir virkelig opp. Jeg orker ikke det her. Det holder nå. Virkelig. Jeg er dritt lei av alt sammen. Hele jævla greia. Faen heller, jeg visste vel ikke at ting skulle bli sånn her. Hadde jeg visst det hadde jeg gitt opp for lenge siden. Da hadde jeg bare fortsatt helt til jeg ikke klarte mer og kollapsa og ble borte. Det hadde vært greit. Det hadde vært helt greit. Da. Men det er vanskeligere nå. Mye vanskeligere. Mer komplisert, komplekst. Jeg kan ikke la henne styre nå hvis ikke jeg virkelig er klar for slutten. Og det kan jeg ikke love at jeg er. På en måte er det vel en bra ting. Men det kjennes ikke sånn ut. Det kjennes verre ut. Mye verre. Men, since Im such an optimist, skal du få dagens tre positive:

1. Jeg rakk egentlig skolen
2. Jeg fikk 6- på engelsk stilen min
3. Jeg slipper å gjøre noe i dag

Jeg merker at dette er en dårlig dag. Derfor skal jeg låse meg inne med musikk, te og bok. Masse te. Masse musikk. Masse bok. Bøker. Så for all you know, i dag er jeg død.