Somebody's got to take care of him,

jeg vet ikke hva som skjer med meg for tiden. Alt er opp og ned og ned og opp og rundt og rundt og enda litt mere rundt.
Jeg blir helt svimmel av alle tankene mine og jeg har så mange fler som jeg liksom ikke rekker å tenke helt ut før det kommer nye. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av alle tankene. De vil liksom ikke ligge stille.
De flyr. Rundt. Inne i hodet mitt.
De verste er liksom at alle disse tankene ikke gir mening i det hele tatt. Eller, de er ikke sånne syke, usannsynlige ting man drømmer. Alle tankene er på en måte veldig ekte og kanskje egentlig helt naturlige. MEN, for det er et stort men her, de gir liksom ikke mening likevel. Det er bare sånne ting jeg burde være så veldig ferdig med, som jeg tydeligvis ikke er ferdig med i det hele tatt likevel. Det er det jeg mener med at de ikke gir mening. Og den ene tanken henger liksom ikke sammen med den andre også blir det bare surr.

Og jeg savner så mye. Sommer, mennesker, tanker, følelser, ting, klær, minner, smaker, lukter, sola. Ikke minst sola. Jeg fungerer dårlig uten lys. Det har jeg lært på den vanskelige måten. Og jeg vil aldri, aldri gjøre det igjen. Men likevel, likevel, så virker det som om jeg må. For jeg kan jo ikke legge det fra meg. Jeg klamrer meg fast til det. Det er skremmende å være uten, for det har vært hele livet mitt så lenge. Så altfor lenge.

Videre enn det vil jeg gratulere Janipus og Stine med dagen og håpe at de har hatt en fin dag :D <3<3