Isn't it funny how it hurts?

Det er dårlig gjort. Det burde ikke vært sånn. Ok, før jeg går helt over styr her så må jeg bare beklage for at blogginnleggene mine er omtrent like sjeldne som tobente katter.

Ting er vanskelige for tiden, men sånn skal det vel være noen ganger. Men det er dårlig gjort. For jeg vet ikke hvordan jeg skal takle ting, jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere. Jeg klarer ikke finne noen grunner til å gi opp og gå tilbake, bortsett fra alle. Og ingen samtidig. Og det går jo ikke. Og jeg kan ikke. Jeg har jo lovet. Men det er urettferdig at hvert ord skal rive meg i biter om igjen og om igjen. Det burde holdt med en gang eller to. Men det stikker og svir i brystet og det kjennes ut som om alt jeg har oppnådd bare raser og jeg må begynne helt på nytt igjen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg klarer det før jeg gir opp og gir inn. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke noe som helst egentlig. Jeg bare føler. Og det gjør vondt. Og jeg er lei av det.

Sorry for det ekstremt emo-whinewhine innlegget mitt, håper dere overlever.
Soundtrack: Famous last words - Zeromancer