Vakrere enn verden,

Lenge siden jeg har skrevet nå. To måneder eller så. Vel, det har sikkert skjedd en masse siden da men kjenner du meg så vet du vel alt allerede. Uansett tror jeg ikke jeg skriver "blogg" (kaller det "blogg" fordi jeg så ekstremt sjeldent oppdaterer den) for min egen del og ikke alle andres. Dessuten tror jeg egentlig ikke noen leser dette. Haha. Vel, sommerferien er snart slutt og jeg skal begynne på skole i Larvik isteden nå. Storskole ftw. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg går til, men det er det vel egentlig ingen andre som gjør heller. Føler også at jeg kommer til å savne Skagerak, men vi får se. Jeg har ikke helt lagt det fra meg enda. Men jeg vet at Skagerak er slitsomt og jeg vet ikke om jeg er i stand til å komme meg ut derfra med de karakterene jeg vil ha, og det er liksom ikke noe poeng i å gå der og slite meg ut og bruke masse penger hvis jeg ender opp med en bunke toere og treere. Derfor gir jeg Larvik en sjanse først.

Videre så skal vi visst flytte. Var ikke helt klar for den, men vi får se. Blir ikke så langt unna uansett. Byskogen/Nanset. Flytter heller ikke på en stund enda, siden det er en del som må fikses først. Jeg møtte også pappa i sommer, for ikke så veldig lenge siden. Var jo en stund siden sist kan man si, men sånn har det alltid vært så det er jo helt greit. Det gikk helt fint også, vi spiste middag, var på kino og det var vel det.
Samtidig så har bestefar blitt syk. Eller, han har jo vært syk en stund, siden han har parkinson og div. Men nå er han i hvertfall på rikshospitalet og blir operert. Kanskje det er kreft, kanskje ikke. Det finner vi ut om noen dager tror jeg. Jeg håper virkelig det går bra med han til slutt, særlig fordi han på en måte har vært en slags pappa for meg så lenge jeg kan huske. Det er merkelig når et familiemedlem blir syk, for man føler seg på en måte syk selv. Jeg er kvalm, nervøs og det kjennes ut som noen har banka dritten ut av meg. Hele kroppen er bare helt kake. Men det ordner seg vel.

I tillegg har Mille dratt til Tanzania, og hun blir borte LENGE. Jeg håper hun får det bra der nede. Julie har vært borte i ca to uker nå, og jeg kan nesten ikke vente til jeg ser henne igjen. Litt under en uke igjen bare nå heldigvis. Tror det var det som var verdt å vite om ting som har skjedd så langt.

Tilbake til nuet. I dag vekte mamma meg tidlig fordi hun mente jeg skulle til psykologen i dag, noe som også var helt riktig og jeg selvfølgelig hadde klart å glemme helt. Sov ikke så godt i natt heller. Merkelige drømmer og slikt. Jeg drev å våknet hele tiden også. Men men, jeg tror det går over snart.
Helt til slutt vil jeg bare si at jeg har en fantastisk kjæreste og at jeg er ekstremt glad for alt han gjør for meg <3

Everything's so blurry,

Au au au au au.
Det gjør vondt vondt vondt. Men sånn er det. Og jeg må klare det. Selv om den første og mest påtrengende tanken min er å gi opp å gi inn. Men jeg SKAL prøve litt lenger før jeg går til det. Beklager for at emo-innleggene bare tyter ut, men jeg kan visst ikke noe for det for tiden xD
det går over også blir det bare kjedelige, randome hverdagsting igjen. Satser vi på.

Isn't it funny how it hurts?

Det er dårlig gjort. Det burde ikke vært sånn. Ok, før jeg går helt over styr her så må jeg bare beklage for at blogginnleggene mine er omtrent like sjeldne som tobente katter.

Ting er vanskelige for tiden, men sånn skal det vel være noen ganger. Men det er dårlig gjort. For jeg vet ikke hvordan jeg skal takle ting, jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere. Jeg klarer ikke finne noen grunner til å gi opp og gå tilbake, bortsett fra alle. Og ingen samtidig. Og det går jo ikke. Og jeg kan ikke. Jeg har jo lovet. Men det er urettferdig at hvert ord skal rive meg i biter om igjen og om igjen. Det burde holdt med en gang eller to. Men det stikker og svir i brystet og det kjennes ut som om alt jeg har oppnådd bare raser og jeg må begynne helt på nytt igjen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg klarer det før jeg gir opp og gir inn. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke noe som helst egentlig. Jeg bare føler. Og det gjør vondt. Og jeg er lei av det.

Sorry for det ekstremt emo-whinewhine innlegget mitt, håper dere overlever.
Soundtrack: Famous last words - Zeromancer

You'll learn to hate me,

Soundtracks som beskriver meg og mitt for tiden;
A day to be alone - One less reason
Never think - Robert Pattinson
Breathe me - Sia
Innan allting tar slut - Kent
Shed my skin - Alterbridge
Blurry - Puddle of mudd
Endless dark (acoustic) - Him
Fragile - Kerli
Meds - Placebo
Evil angel - Breaking Benjamin
Courage - Superchick

YAY. Uansett, hvis du ikke har merka det allerede så er ikke humøret på topp for tiden og jeg er supersliten og rett og slett ganske satt ut. Føler meg ikke helt tilstede. MEN det ordner seg nok.
Nå MÅ jeg lese på science'n. Dagens tre positive skal jeg vurdere etterhvert.

I can be cruelcruelcruel when it matters,

I dag er en drittdag. Det merker jeg veldig godt. Så, for å oppsummere dagen:
Først forsov jeg meg og måtte ta den sene bussen. Kom på skolen, hadde norsk og var halvveis i koma. Så var det science hvor vi i dag hadde lab. Det var egentlig litt grusomt. Drev å blanda alkohol og syre og skulle få det til å lukte kunstig godteri. Det lukta egentlig bare skikkelig dårlig hjemmebrent. Det beste vi klarte var vel en slags malingslukt. Etter timen ble jeg litt svimmel og fikk vondt i hodet. Jeg tror det var den lukta. Også var det engelsk som gikk med til å gjøre ingenting, som vanlig. Så var det lunsj og det eneste jeg klarte å gjøre var å sitte utenfor magasinet og røyke. Så var det advisory, et sted jeg aldri skulle vært på i dag. Det eneste vi gjorde var å prate bullshit og Ms.Gjerstad mobba piercingen min. Så skulka jeg cas for å møte Mille og Jan Arne i byen, hvor vi også fant Chadi, Anders og Grethe. Vi loka litt før vi tok bussen hjem til Larvik. Da var jeg virkelig i koma og jeg tok halve den bakerste raden på bussen der jeg lå og brukte veska, jakka og Chadi som pute. Så kom jeg meg hjem og nå har jeg sittet og prøvd å lese på science prøven. Det funker dårlig. Nå skal jeg se på Gossip Girl også er det å ta en dusj, prøve å lese litt mer og kanskje se Paradise. Også kanskje prøve å lese enda litt mer til den fuckings prøven også skal jeg inn i koma igjen. Dagens tre positive kan du bare drite i for jeg finner ikke på så mange.
Peace

I don't know why I fight for you this way,

Jeg er dritt lei av å være syk for det første. Det er slitsomt, og jeg føler jeg sliter nok fra før av. Jeg vet ikke hvorfor jeg driver å svimer av hele tiden, men noe er det. Jeg er bare så uendelig glad for at det er ferie. Eller så tror jeg ikke jeg hadde overlevd. Det skjer så mye tror jeg, samtidig som ingenting at all skjer. Og det er en merkelig kombinasjon. Og jeg merker henne bedre nå, enn på lenge. Hun sniker seg rundt i skyggene og jeg vet hun prøver å ta over igjen. Jeg har klart meg så lenge nå. På en måte. Uten at hun har bestemt over livet mitt. Jeg kjenner igjen det her. Det er like før nå. Og nå, nå er jeg ikke helt sikker på om jeg orker det. Om jeg i det hele tatt kan klare det. Jeg har sloss mot henne så mange ganger fra før. Hver dag faktisk. Og jeg tror ikke jeg har styrke nok til å bli kvitt henne denne gangen.

The dawn is breaking,

I dag har jeg drevet å ryddet rommet mitt. Det trengte det. Og i morgen er det Paris baby ^^
Jeg kan egentlig ikke si jeg gleder meg så veldig. Jeg er mer redd egentlig. Det er liksom ikke noen vei tilbake hvis det er grusomt.

Så nå er rommet mitt ryddig, og jeg skal slappe av litt før jeg skal se om jeg finner noen som vil leke med meg før jeg drar.
Dagens tre positive kan du får når dagen er over.
PEACE