I don't know why I fight for you this way,

Jeg er dritt lei av å være syk for det første. Det er slitsomt, og jeg føler jeg sliter nok fra før av. Jeg vet ikke hvorfor jeg driver å svimer av hele tiden, men noe er det. Jeg er bare så uendelig glad for at det er ferie. Eller så tror jeg ikke jeg hadde overlevd. Det skjer så mye tror jeg, samtidig som ingenting at all skjer. Og det er en merkelig kombinasjon. Og jeg merker henne bedre nå, enn på lenge. Hun sniker seg rundt i skyggene og jeg vet hun prøver å ta over igjen. Jeg har klart meg så lenge nå. På en måte. Uten at hun har bestemt over livet mitt. Jeg kjenner igjen det her. Det er like før nå. Og nå, nå er jeg ikke helt sikker på om jeg orker det. Om jeg i det hele tatt kan klare det. Jeg har sloss mot henne så mange ganger fra før. Hver dag faktisk. Og jeg tror ikke jeg har styrke nok til å bli kvitt henne denne gangen.